Tenk at vi har vært i Paraguay. Og tenk at vi fikk være med på UNESCOs mellomstatlige møte for konvensjonen om immateriell kulturarv, og oppleve det øyeblikket da den allmenne norske bunadbruken ble skrevet inne på den representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv. Det skjedde etter et enstemmig vedtak, ingen innvendinger fra noen parter, og vi fikk til og med skryt for å ha levert en spesielt god film til nominasjonen vår. Endelig fikk vi lønn for nesten åtte års arbeid.
Reisebrev fra Paraguay
Tekst: Solveig StrandMen la oss begynne med begynnelsen. For vi ankom jo Paraguay noen dager før innskrivningen skjedde. Vi valgte å være i Paraguay en dag ekstra før alle møter og arrangementer begynte, for å få tid til å akklimatisere oss og begynne å snu døgnet. Vi brukte den første hele dagen dels til å registrere oss, så vi slapp køen når møtene begynte, men mest av alt til å bare være turister og oppleve Paraguay og Asuncion. Vi bestilte en guidet omvisning i Asuncion, så vi fikk sett mer av byen enn bare det som lå rundt hotellet vårt. Og vi brukte tiden godt til å ta alle de typiske turistbildene.
De første dagene var vi turister, og fikk oppleve Asuncion. Det ble ivrig fotografert. 
Tradisjonell dans fra Paraguay, under åpningsseremonien Så på søndag 1. desember begynte møtene. Og først var det forumet for NGOer som er akkreditert til UNESCO som sto for tur. Her fikk vi interessante presentasjoner fra ulike organisasjoner over hele verden, fra Surinam i vest til Bangladesh i øst, fra Ukraina i nord til Paraguay i sør, som jobber med å bevare immateriell kulturarv på ulike måter. I tillegg fikk vi mulighet til å mingle med deltakere fra andre land, og vi fikk våre første erfaringer med alle de spennende kulturmøtene som skulle komme til å prege resten av uken.
Samme kveld var det åpningsseremoni. Her ble vi introdusert for både tradisjonshåndverk og mattradisjoner fra Paraguay. Og ikke minst fikk vi vårt første møte med tradisjonell musikk og dans. Mat og drikke fikk vi i overflod, og både presidenten og kulturministeren holdt taler. Det var god stemning hele kvelden.
Det var først på mandag komitémøtet begynte, og første dagen var i stor grad forbehold formaliteter, før vi så vidt rakk å få med oss noen innskrivninger på ettermiddagen. Etter møtene deltok vi på en interessant side event fra Indonesia, om tradisjonell veving i en landsby i landet. Her er blant annet brikkevev vanlig, mens det ikke er det i resten av Indonesia, eller i landene rundt. Her fikk vi mange nye kontakter, som vi snakket mye mer også resten av uken.
Over: Vi ble stadig fotografert sammen med andre mennesker i sine folkedrakter.Til venstre: Hvem var først ute med rutemønsteret? Var det skottene, gudbrandsdølene eller etiopierne? Kanskje er det aller mest et tegn på at vi alle er ett folk. Torunn Elise Kveen og Linda Aaboen sammen med to damer fra den etiopiske delegasjonen.
Første virkelig store høydepunkt sett med norske øyne kom på tirsdag, da den svensknorske nominasjonen om sommerbeiting på fäbod og seter ble skrevet inn på den representative listen.
Dagen etter stilte vi like greit i bunad alle sammen, og gjett om vi fikk oppmerksomhet da. Vi ble fotografert sønder og sammen, både alene, som gruppe og sammen med representanter fra andre land. Gjerne også andre i sine lands nasjonaldrakter.
Selv om det var over 30 grader, og vi ikke ble innskrevet denne dagen, så var det verdt det å bruke bunad bare for alle møter og interessante samtaler med mennesker fra hele verden. Og vi brukte virkelig bunad hele dagen, fra morgen til kveld, for rett fra konferansesalen ble vi fraktet i busser til konsert med musikk fra Paraguay. Og vi kan innrømme at det var litt svett og klamt til slutt.
Det er varmt i bunad når gradestokken viser over 30 grader.
Magni Hjertenes Flyum, Torunn Elise Kveen og Linda Aaboen er klare i bunad Neste morgen var det på med bunad igjen, for noen innskrivning ble det ikke på oss før formiddagen torsdag den 5. desember.
Da var det Torbjørn Urfjell, avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet som takket på vegne av Norge. Deretter ga han ordet videre til Camilla Rossing (Norsk institutt for bunad og folkedrakt) og Solveig Torgersen Grinder (Norges Husflidslag), som har vært prosjektledere for nominasjonsarbeidet. Deretter var det som om halve salen reiste seg for å gratulere oss.
Det var ikke mange innskrivninger som fikk mer oppmerksomhet og flere gratulasjoner enn vår, ogg det var veldig stas å være der og oppleve det.
Senere på dagen fikk vi utdelt det offisielle sertifikatet på innskrivningen og det ble tatt bilder av gruppen sammen i bunad i forbindelse med det. Samtidig som vi fikk enda flere gratulasjoner.
Torbjørn Urfjell fra Kulturdirektoratet står med beviset på at bunaden er kommet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. Her sammen med representanter fra komiteen og den norske arbeidsgruppen. Vi stilte like greit i bunad på fredagen også. Da hadde vi en side event, til ære for bunaden og innskrivningen. Der viste vi frem både dans og sang, som er typiske sammenhenger der vi bruker bunad, og så ble de ulike bunadene våre presentert.
Eventen var godt besøkt, og mange ble der helt fra start til slutt, selv om det er vanlig å komme og gå litt fra og til på disse.
Mange av våre nye kontakter var der og viste oppriktig interesse og begeistring, som vi selvsagt synes var stas.
Etterpå bestilte vi taxi tilbake til hotellet. Nå gikk uansett møtet over i en fase der vi som observatører ikke hadde noen rolle.
Det ble tid til en siste handletur, i en spennende håndverksbutikk. En godteributikk for oss med stor interesse for både håndverk og tradisjon. Og møtet ble ferdig den ettermiddagen, så på lørdag fikk vi igjen muligheten til å være turister. Det ble en ny guidet tur, denne gangen ut av Asuncion.
Da fikk vi med oss blant annet kirken i San Lorenzo, innsjøen Ypacarai og en spennende håndverksbutikk, hvor vi handlet både til oss selv og de hjemme.
Den kvelden regnet det, mye, så i stedet for å dra ut til middag spiste vi på hotellet. Så alle var uthvilte og klare for hjemreise dagen etter.
Alle kom vi trygt hjem, med både bagasje og mange gode minner. Kanskje også noen nye vennskap. Vi er så glade for at vi fikk være med på dette. For at vi fikk se resultatet av nesten åtte års arbeid, og for at vi fikk oppleve den positive mottakelsen vi fikk.